Brønnbåt: oksygenering og desinfeksjon med nanobobler

Hvorfor holde oksygenering og desinfeksjon adskilt?

Fordi de skjer til ulik tid, i ulikt vann og med ulik risiko. Blander man dem sammen, ender leverandøren gjerne opp med å love én boks som gjør alt — og rederiet med utstyr som ikke gjør noen av jobbene godt.

• Med fisk om bord — oksygen. Brønnene er lastet, fisken bruker oksygen, og behovet endrer seg gjennom hele turen. Oppgaven er å holde oksygennivået stabilt. Det er ABAN-20.
• Med tomme brønner — desinfeksjon. Etter lossing og før neste lasting skal brønner, rør og tilhørende utstyr vaskes, desinfiseres og verifiseres. Oppgaven er biosikkerhet mellom oppdrag, gjort raskt nok til at båten kommer i arbeid igjen. Det er ARVAND-O3, den skidmonterte utgaven av NanoOzone-løsningen.

ARVAND-O3 er ikke en behandling av vann med fisk i. Den kjører på isolerte, tomme brønner i lukket krets. ABAN-20 er en oksygeneringsmodul, ikke et desinfeksjonsanlegg. Det de har felles, er båten: samme skrog, samme mannskap, samme pumperom og samme tidspress.

Hvorfor er oksygen vanskelig å holde stabilt i en lastet brønnbåt?

En lastet brønn er et lukket volum med høy biomasse, og fisken bruker ikke oksygen i jevnt tempo. Rederiene beskriver de samme utfordringene:

• Behovet endrer seg raskt under lasting, transport og lossing. Trenging, håndtering og temperatur påvirker alle behovet.
• Fiskevelferden faller fort når oksygennivået blir ustabilt. Marginene er små, og tiden til å rette opp er kort.
• Plassen er begrenset. Pumperommet på en brønnbåt er ikke tegnet med tanke på en ny enhet.
• Hydraulisk kapasitet og trykktap må holdes håndterbart. Pumpene om bord har allerede en jobb.
• Driftskostnad og vedlikehold må være forutsigbare, for det er mannskapet som skal leve med utstyret til sjøs.

Hvordan virker oksygenering i brønnbåt med ABAN-20?

ABAN-20 behandler en sidestrøm, ikke hele brønnstrømmen. Prinsippet har fire trinn:

1. En sidestrøm av sjøvann tas fra båtens resirkuleringskrets med båtens egen sjøvannspumpe. Pumpe inngår ikke i NanoSWIMs leveranse.
2. Lavtrykksoksygen fra båtens oksygenforsyning føres inn der blandingen er kraftigst.
3. Tjue passive, hydrodynamiske generatorer lager nanoboblene. Generatorene bruker ikke strøm for å lage dem.
4. Det oksygenrike vannet går tilbake til brønnen.

I NanoSWIMs interne tester målte partikkelsporingsanalyse (NTA) en gjennomsnittlig boblestørrelse på rundt 100–122 nm og konsentrasjoner i størrelsesorden 10⁸ partikler per milliliter. Dette er interne laboratoriemålinger, ikke resultater fra en båt. Fysikken bak hvorfor så små bobler oppfører seg annerledes, finner du under slik virker nanobobler.

Hvordan passer ABAN-20 inn om bord?

Tanken bak konstruksjonen er lavt trykk, lavt hydraulisk behov og et kompakt fotavtrykk som kan ettermonteres. Modulen måler 1,5 × 0,6 × 2,0 m, med ramme i rustfritt stål og rør og manifolder i PVC / UPVC. Siden båtens sjøvannspumpe gjør den hydrauliske jobben, går strømforbruket bare til styring og instrumentering — ca. 1,5–3 kW. Styringen er PLS med HMI.

På en båt med flere brønner anbefales én ABAN-20 per brønn, hver forsynt fra en felles oksygenhovedledning om bord. Én modul per brønn gir hver brønn sin egen fordeling og gir redundans, slik at en feil på én enhet i mindre grad går ut over oksygenet i de andre brønnene.

Enheten har instrumenteringen mannskapet trenger for å se hva den gjør: stengeventil på innløpet, vannmengdemåler, oksygenmengdemåler, manometre før og etter generatorbankene, utløpsrør med lufting, og prøve- og målepunkter.

ABAN-20 er også klargjort for membran: en valgfri membranmodul for etterbehandling eller desinfeksjon av sidestrømmen kan legges til senere uten å endre selve oksygeneringsenheten. Modulen har 2 års garanti. Full spesifikasjon står på produktsiden for ABAN-20, og den større sammenhengen finner du under levendefisktransport.

Hvor mange ABAN-20-moduler trenger en brønnbåt?

Tabellen under er en beregning ut fra publiserte modeller for oksygenforbruk, ikke en måling. Den tar utgangspunkt i en båt med to brønner på 1 500 m³, maksimal tetthet 150 kg/m³ — 225 000 kg fisk per brønn — og 8 °C.

For laks brukes O₂ = 82,9 × W^−0,2 × 1,07^T, og for torsk O₂ = 80,1 × (1 − e^(−0,185 × T^0,79)), begge i mg O₂ per kg fisk per time, der W er fiskevekt i kg og T er temperatur i °C. Vannmengden per brønn følger av modulens hydrauliske forhold på 10 m³/t per kg O₂/t.

Selv det mest krevende tilfellet, laks på 1 kg med 32,05 kg O₂/t per brønn, ligger godt innenfor én moduls dimensjoneringsgrunnlag på 100 kg O₂/t. Én modul per brønn anbefales likevel — for fordelingens og redundansens skyld, ikke fordi én brønn trenger mer.

Art	Fiskestørrelse	Spesifikt O₂-behov	O₂ per brønn	Vannmengde per brønn	ABAN-20 per brønn
Laks	1 kg	142,4 mg/kg/t	32,05 kg/t	320,5 m³/t	1
Laks	5 kg	103,2 mg/kg/t	23,23 kg/t	232,3 m³/t	1
Torsk	1 kg	49,3 mg/kg/t	11,09 kg/t	110,9 m³/t	1
Torsk	5 kg	49,3 mg/kg/t	11,09 kg/t	110,9 m³/t	1

Beregnet ut fra publiserte modeller, ikke målt om bord. Forutsetninger: 2 × 1 500 m³ brønner, 150 kg/m³, 225 000 kg per brønn, 8 °C. Torskemodellen har ikke noe vektledd, derfor er begge torskeradene like. Din egen båt dimensjoneres etter egne brønner, arter, tettheter og temperaturer.

Hvorfor tar desinfeksjon i brønnbåt så lang tid mellom oppdrag?

Den andre jobben begynner når fisken er levert. Mellom to oppdrag må rederiet kunne vise at ingenting følger med fra én last, lokalitet eller region til den neste — og hver time som går med til å dokumentere det, er en time båten ikke tjener penger.

• Smitteoverføring mellom laster og mellom regioner er risikoen hele prosedyren finnes for å kontrollere.
• Snutid. Vask, desinfeksjon og verifisering tar fra timer til et døgn eller mer av båtens tid per snu.
• Kjemikaliehåndtering og utslipp gir mer kompleks håndtering, eksponering for mannskapet og miljøpress.
• Ujevn behandling. UV eller vanlig kretsbehandling desinfiserer ofte kretsen, men ikke hele vannvolumet inne i brønnen.

Hvordan virker desinfeksjon i brønnbåt med ARVAND-O3?

ARVAND-O3 er et anlegg i lukket krets for planlagt teknisk desinfeksjon av brønner, rør og tilhørende utstyr mellom overføringsoppdrag. Ozon lages om bord, tilføres vannet som nanobobler, sirkuleres gjennom brønnene og styres etter målinger. Prosesskjeden er: ozongenerator → nanoboblegenerator → resirkuleringskrets → brønnene → ORP/TRO-overvåking → avgasskontroll.

Om bord har arbeidsflyten fem trinn:

1. Klargjør og isoler systemet.
2. Start sirkulasjon i lukket krets.
3. Start NanoOzone-behandlingen.
4. Overvåk ORP/TRO og kontakttid.
5. Verifiser trygge forhold før brønnene tas i bruk igjen.

Styringsparameterne er ORP-overvåking, TRO-overvåking i sjøvann, definert eksponerings- eller kontakttid, avgasshåndtering og automatisk sikkerhetsstans. For ARVAND-O3 er det ikke publisert noen kapasitet, ozonproduksjon eller vannmengde: anlegget dimensjoneres per båt, ut fra brønnvolum og sirkulasjonskrets.

Hvordan holdes ozonet under kontroll om bord?

Ozon er helsefarlig å puste inn. Det er utgangspunktet for konstruksjonen av ARVAND-O3, ikke en fotnote. Anlegget er bygget for å holde ozonet der det skal være, og fjerne det før noe forlater systemet.

• Ozonproduksjon: oksygentilførsel til tre ozongeneratorer på en felles ozongassmanifold.
• Vannsiden: sjøvannsinntak med sil, driftspumpe og reservepumpe, nanoboblereaktor og statisk mikser.
• Avgass: avgassingsseparator og ozondestruktor på luftingen, slik at avgassen brytes ned i stedet for å slippes ut.
• Før utslipp: en deozoneringspatron, slik at behandlet vann forlater systemet uten restozon.
• Sikkerhet: ozongassdetektor, styreskap med PLS/HMI, nødstopp og signaltårn. Gassdeteksjon og automatisk sikkerhetsstans er begge en del av konstruksjonen.

Ozon går tilbake til oksygen. Restozon fjernes før utslipp, og avgassen brytes ned ved luftingen. Hele anlegget står på en ramme i rustfritt stål med et fotavtrykk på ca. 2,0 × 2,0 m.

Hvorfor nanobobler i stedet for UV, kjemikalier eller vanlig ozon?

Hver av de etablerte metodene gjør en del av jobben. UV behandler bare vannet som passerer enheten, har ingen restvirkning inne i brønnen og begrenset effekt i dødsoner og kompliserte rørføringer. Kjemisk dosering gir håndterings- og sikkerhetsbyrde, kjemikaliekostnad, utslippsbekymringer, mulig korrosjon og mer arbeid for mannskapet. Vanlig ozon tilført som makrobobler gir lavere gassoverføring, mer avgass og tapt ozon, og lengre tid før mål-ORP/TRO er nådd.

Argumentene for å tilføre ozon som nanobobler er designargumenter, og vi presenterer dem som det. Bobler under 200 nm blir hengende i vannet i stedet for å stige og sprekke. Målet er bedre gassoverføring, slik at mindre ozon går tapt og mindre avgass dannes; lengre effektiv kontakttid; bedre rekkevidde inn i tanker, rør og vanskelig tilgjengelige soner; og en oksiderende effekt i selve vannvolumet i brønnen, ikke bare i det tekniske rommet. Reaktive oksygenforbindelser som dannes når boblene kollapser, kan forsterke inaktivering av mikroorganismer og angrepet på biofilm. Hvor mye av dette som viser seg på en bestemt båt, er nettopp det en pilot måler. Lengre sammenligninger står under nanobobler mot ozon og nanobobler mot UV.

Hva måles, og hva kan du vise en revisor?

Biosikkerhet er ikke bedre enn dokumentasjonen bak den. ARVAND-O3 logger ORP og TRO fortløpende mot en definert kontakttid, og hver syklus avsluttes med verifisering av trygge forhold før brønnene tas i bruk igjen. Loggen er dokumentet: hva som ble behandlet, hvor lenge, og hva målingene viste da syklusen var ferdig.

Det samme gjelder selve snutiden. En pilot registrerer hvor lang tid desinfeksjon og verifisering faktisk tar på din båt, slik at før-og-etter-sammenligningen bygger på din klokke, ikke vår. På oksygensiden gir vannmengdemåleren, oksygenmengdemåleren, manometrene og prøvepunktene på ABAN-20 mannskapet en direkte avlesning av hva hver modul leverer. Hvordan dette henger sammen med standarder og dokumentasjon, står under standarder og samsvar.

Hva kan NanoSWIM dokumentere i dag — og hva ikke ennå?

Les dette før noe fra denne siden siteres i et styrenotat eller et anbud.

• Dimensjoneringsgrunnlag er ikke et resultat fra en båt. Tallene for ABAN-20 — 100 kg O₂/t, 1 000 m³/t, 5 kg O₂/t per generator — er dimensjoneringsgrunnlaget. De er ennå ikke verifisert om bord på en båt.
• Boblemålingene er interne. Tallene for størrelse og konsentrasjon kommer fra NanoSWIMs interne laboratorietester.
• Regneeksempelet er en beregning ut fra publiserte modeller, ikke en måling.
• 50 % er et mål. Piloten har som mål å korte ned snutiden for desinfeksjon med minst 50 % og samtidig styrke kontrollen med biosikkerheten. Det er et mål å måle mot, ikke et resultat.
• Utviklingsstatus. En prototype er bygget og testet i laboratoriet, og testingen av systemets to behandlingstrinn er fullført. Systemene for brønnbåt tilbys gjennom et pilotprogram.
• Hva det ikke erstatter. ARVAND-O3 presenteres ikke som en erstatning for utvasking av brønnene eller for båtens hygieneprosedyre. Det er desinfeksjons- og verifiseringstrinnet i den prosedyren. ABAN-20 desinfiserer ikke, og har ingen egen pumpe.

NanoSWIMs teknologi er patentsøkt: britisk patentsøknad GB2507053.3, «Method and apparatus for water cleaning», innlevert 8. mai 2025 og eid av NanoSWIM AS.

Hvordan setter du en verdi på kortere snutid?

Vi publiserer ikke et eksempel med andres døgnrate, for det er bare din som betyr noe. Regnestykket er enkelt nok til å fylle ut selv:

1. Verdi per snu = timer spart ÷ 24 × båtens døgnrate.
2. Verdi per år = verdi per snu × antall snu per år, pluss eventuell besparelse på kjemikalier og håndtering.

Bruk timene som faktisk ble spart i en pilot, ikke 50 %-målet. Er besparelsen liten på din båt, viser regnestykket det — og det er verdt å vite før en flåtebeslutning, ikke etterpå. Send oss tallene for snutiden, så går vi gjennom dem sammen.